fredag 29. juni 2007

Fritak fra KRL-faget en menneskerett, sier internasjonal domstol

I takt med protestene fra foreldre som ikke ønsket kristen forkynnelse i norsk skole, har faget med de mange navn, deriblant "KRL", gjennomgått ulike hamskifter, men til ingen nytte. Faget er og blir et kristendomsfag, uansett navn og forsett, hevder sterke foreldrestemmer.
Og mens elever kunne reservere seg mot faget dengang det het "kristendom", og i stedet ha parallellundervisning i faget "livssyn", må dagens skoleelever delta på "kristendom-religion-livssyn"-timene enten foreldrene vil eller ei.

Spørsmålet om hvorvidt foreldre har rett til å kreve fritak fra KRL-undervisning for sine barn har versert i norsk og internasjonal rett i mange år. En gruppe foreldre gikk for ti år siden til sak mot den norske stat med krav om rett til fullt fritak fra KRL-undervisninga. De tapte i byretten, lagmannsretten og høyesterett. Da saken ble anket videre internasjonalt til FNs menneskerettighetskomité, fikk de medhold i 2004, og nå har også menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg slått fast at mangel på rett til fritak fra slik undervisning strider imot menneskerettighetene. Domstolen kom til denne slutningen med knappest mulig flertall, 9 mot 8 stemmer, men det er like fullt en seier for foreldre som ikke ønsker at religionsundervisning skal foregå i skolen.

Gratulerer!

torsdag 28. juni 2007

Vårt daglige brød - et spørsmål om livsstil

Vårt daglige brød er ikke lenger en 750 grams kneipp til kr 3,90 som vi rasker med oss i farta gjennom matbutikken. Stadig nye varianter av brød tilføres et allerede variert sortiment, og sammen med nykommere som sjukornsbrød, speltbrød og gresskarbrød følger det med redaksjonell omtale i matprogrammer på tv og i spaltene i aviser og ukeblader. Fedon Lindbergs harde utfall mot brød og potet på begynnelsen av 2000-tallet var i ferd med å slite over et tradisjonsrikt bånd mellom forbrukeren og brødet hans, og bransjen mobiliserte kraftig for å løfte fram brødet som trendy, sunt og spennende hverdagskost. I samme åndedrag brukte man uttrykk som at valg av brød er valg av livsstil. Nettopp dette har blitt stadfestet gjennom en stadig mer omfattende satsing på et segment av veldedighetsbrød og supporterbrød.

I mine lokale matforretninger kan man få kjøpt både VIF-brød, LSK-brød og Lørenskog-brød, dersom man ønsker å la sine fotballpreferenser få utløp på rullebåndet. Panda-brødet til WWF har i mange år ligget i brødhyllene som et tilbud til dem som ønsker å la sitt brødkjøp sponse bevaring av truede dyrearter. Miljøvernforbundet har sitt eget brødmerke. Redd Barna lanserer i disse dager "2010"-brødet, der 1 krone fra hvert brødkjøp går til å sørge for at 8 millioner barn lærer å lese innen år 2010.

Mens den norske forbruker tidligere sverget til den billige kneippen når brødvalget skulle gjøres, og kanskje i ekstreme tilfeller skeiet ut med en frøloff eller et pelsjegerbrød i ny og ne, kjøper dagens nordmann løfter om helse (speltbrød) og god samvittighet (2010-brødet) når de handler brød. At brødene har blitt mindre siden kneippens velmaktsdager, og at prisen har skutt i været (kr 25-30 for et brød i matbutikken er helt vanlig), har ikke stoppet forbrukeren fra å vise sin livsstil og sine preferanser gjennom matinnkjøpet.

Og fremdeles ligger kneippen der, unnselig, midt imellom trendy brødposeinnpakninger, og koster rundt en femmer. Smaken er den samme, men prestisjen har falt drastisk. I dag er det nærmest bare gamlehjem som kjøper inn den gamle folkefavoritten.

fredag 1. juni 2007

Klimaløftet

Det regner på Østlandet - i bøtter og spann. Det har regna i flere dager nå. Det er som forventa, ifølge Siri Kalvig & co i HIMMEL OG HAV-kampanjen. Ikke sånn å forstå at det er normalt, men det er på alle måter velfortjent. Dette er nemlig menneskeskapt regn.

I går (31.05.07) var HIMMEL OG HAV-kampanjens foredragsholdere på Lørenskog. Meteorolog Siri Kalvig og klimaforsker Cecilie Mauritzen fortalte 150 mennesker på vegne av Miljøverndepartementet om Klimaløftet og illevarslende klimaendringer.

Foredragsturneen er ment å gi et løft for klimaet, i den forstand at man peker på mulige innsatsområder for å begrense skadene menneskenes gassutslipp gjør på himmel og hav. Men foredragsturneen skal også spore enkeltmennesket til innsats, ved at tilhørerne skal gå hjem og avgi et klimaløfte til seg sjøl om å gjøre de små tingene annerledes, - de som kan utgjøre en forskjell for menneskeheten.

Fordi vi kjører store bensinslukende biler, ustanselig reiser på ferieturer med fly, ikke slukker lyset i rom vi ikke er i, og varmer opp husene våre til sommertemperaturer året igjennom, er vi alle medskyldige i at jorda er i ferd med å få alvorlig feber. I istida var middeltemperaturen 4-5 grader kaldere enn i dag. Om 100 år vil middeltemperaturen være opptil 6 grader varmere enn i dag dersom dagens utvikling fortsetter uforstyrra. Vi kan bare tenke oss konsekvensene.

HIMMEL OG HAV-kampanjen bruker mye tid på å visualisere været og menneskeliggjøre tallene som klimaforskerne sitter på. Ola og Kari på tilhørerbenken får forståelig informasjon med personlig tilsnitt, og kampanjen må derfor sies å nå sitt mål om å opplyse befolkningen på en folkelig måte. Derimot kan man spørre seg i hvilken grad man når fram til bredden i befolkningen, - for ikke å si til dem som sitter på besluttende myndighet i bedrifter som lar lyset stå på døgnet rundt og sender sine ansatte på flyturer flere ganger i året. I salen på Lørenskog så det ut til å være flest pensjonister, som om man får lov å tenke kynisk, ikke vil ha noen effekt på innsatsen for klima i dette århundret.

Viljen til innsats hos den norske befolkningen synes å være god, men så spørs det om de nødvendige tiltakene på hjemmebane blir av varig karakter, eller om dette bare blir et trendy blaff i folks hverdag. Vi er godt vant i dette landet, og klimatruslene virker fjerne. Riktignok opplever vi nå plutselig mer voldsomt vær enn tidligere, men vi er da oppflaska med at "det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær"! Magasinet Newsweek underbygger i en utgave i april nordmenns laidback-holdning med at Norge sannsynligvis vil være det landet som best vil klare å tilpasse seg klimaendringene i tiårene som vil komme.

Norge trenger i høyeste grad en krystallklar lederskikkelse til å forestå det nasjonale klimaløftet på vegne av planeten. Hittil har det ikke manglet på gode intensjoner, men så lenge det ikke foreligger noen klar linje fra regjeringshold, når ikke de gode forsettene helt fram til mottaker. Å snu den norske folksjela på så mange områder som vil være nødvendig, krever tross alt en enorm innsats av vedvarende karakter. Foreløpig ser altfor mange på fokuset på klimaendringer som kun en forbigående trend. Folk er mistenksomme; hvorfor har ingen nevnt dette før? Som "gammel" miljøverner kan man jo bare trekke oppgitt på smilebåndet...