“Posten skal frem!” heter det. Men trengte man å tillate Posten å rive og slite i Lørenskog-sjela for det? Beboere både på Robsrud og ellers i kommunen har revet seg i håret og grått sine modige tårer over politikerne på rådhuset. I troen på at de skulle komme unna med det, har de etablerte partiene skaltet og valtet med velgerne, vel vitende om at velgernes hukommelse vanligvis er kort. (Ellers hadde det jo ikke vært mulig å servere det samme valgflesket ved hvert valg…)
I denne saken har imidlertid befolkningen stått steilt. Vi er ikke dumme her på Lørenskog. Vi kan ikke lures med skjønnmaling og trussel om tap av skatteinntekter og arbeidsplasser. Kommunen mangler tross alt ingen av delene.
Posten-saken er et premieeksempel på hvordan politikerne er i utakt med den befolkningene de er satt til å være talspersoner for.
