En handlingens time: EARTH HOUR

Den 27.mars fra kl.20.30 er det "Earth Hour". I denne jordas egen happy hour skal 1 milliard jordboere holde lysene sine slukket. Hva er så dette for en idé?

Enhver idé som denne står det som kjent et markedsføringsgeni bak. For har det egentlig noe å si at 1 milliard mennesker slukker lyset til samme tid? Hva er hensikten? Skal vi lure jordkloden til å tro at vi ikke er her?

Hvis hensikten er å skape fokus rundt at hver enkelt lille person kan gjøre hver sin lille ting i sin lille stue i sin lille hverdagssituasjon, ja, så er det jo en fiffig måte å få fokus på dette på. Hvis man kan se utover symbolikken med en mørk klode, komme seg over fnisetoktene over hva man kan gjøre med slukkede lys og se at dette handler om MEG, så har man nådd et bevissthetsmessig miljønirvana. Det handler om å handle. Og denne typen handling gjør ikke forskjell på rik eller fattig. Vi kan alle handle i jordas egen time. Da oppheves alle forskjeller mellom jordas mennesker og vi forenes i mørket. Det høres så fint ut.

Danmark for dansker?

"Veien til permanent opphold i Danmark skal gå via et poengsystem", forteller nyhetene.

Jeg leser videre at "Som utlending skal man i fremtiden tildeles poeng basert på hvordan man klarer seg i arbeidsmarkedet, hvor gode språkkunnskapene er og evnen til å involvere seg i organisasjoner og foreninger" - og tar meg i å undres på hvem som skal avgjøre den sosiale, kulturelle og språklige kompetansen her. Velger de hemmelig sivilt politi eller en angiverordning?

Den danske koalisjonsregjeringa sender med dette et ganske klart signal om at "nye dansker" er annenrangs borgere og at man egentlig ikke ønsker dem her. Samtidig får man jo inntrykk av at dersom man er arbeidsledig, har mange skrivefeil og ikke er aktiv med i organisasjonslivet, da hjelper det ikke å være Danmark-født danske. Du er ikke bra nok, for du er ikke perfekt!

Her er nyhetslenka (VG):
Danmark innfører poengsystem for innvandrere

Ikke la oss defineres av kjønnsdeterministene!

I lys av kjønnsdebatten til Harald Eia har de biologiske forskjellene mellom mann og kvinne kommet fram i lyset igjen. Tilhengerne av kjønnsmønstersamfunnet jubler. Dermed blir det maktpåliggende å bringe fokus inn mot at utfordringen ligger i å se ulike talenter, ulike egenskaper og ulike meninger utover de opplagte biologiske forskjellene, og ikke la oss defineres som mennesker av kjønnsdeterministene.

I et land som Norge, der likestilling pr. 2010 er noe helt annet enn i mange andre land og tilbake i vår egen historie, opplever vi at stereotype holdninger om kjønn vs. egenskaper setter en bremser både for toleransen i samfunnet og for friheten mennesket har til å velge fra hele spekteret av muligheter.
Forventninger og sementerte holdninger hindrer oss i å akseptere at en kvinne kan velge yrke ut fra interesser og ikke ut fra en biologisk bestemt kvinnelighet. I ethvert yrke er en avhengig av et sett egenskaper og evner, og disse er formet i et tett samspill mellom gener og miljø.

Kampen for begge kjønns likestilte rettigheter er en kamp for hvert enkelt menneske. Uansett politisk overbevisning, religiøst ståsted, seksuell preferanse og kjønnsdefinisjon bør hver og en se kampen, for individets frihet til å velge fra et fullt spekter av muligheter, som en felles og individuell kamp. Åttende mars er en startdato god som noen til å sparke i gang sin egen fordomsfrie samfunnsinnsats.

Her er for øvrig en interessant spissformulering i anledning dagen:
VG:- Kvinner bør ikke få barn

Deilig ovnsbakt monsterfisk med alt tilbehør!

Monsterfisker! Nå svømmer de i elvene våre. Evolusjonen har gjort et stort sprang inn i teknologihelvete når vi nå har fått oss deformerte havskapninger som følge av uvettig havbruk.

Fiskeoppdrett, rømt fisk, lakselus og giftstoffer. Ola Nordmann værer at noe er galt. Han blir skremt av å høre at gift kommer inn i næringskjeden og kan ende opp med å gjøre mennesker alvorlig sjuke. Han heier litt på dem som klår på pengemakta innenfor fiskeoppdrett og liker at myndighetene svetter. Hører utlandet istemmer at "something is rotten in the state of Norway". Han bekymrer seg litt for hvordan verden har blitt - man blir jo litt betenkt. Men på den annen side, det finnes jo så mye viktigere ting her i verden. Folk dør jo! Og nå står middagen straks på bordet: Deilig ovnsbakt fisk med alt tilbehør. Nam-nam!

Snarveier til himmelen

Det er interessant hvordan kappløpet om tv-seerne har gitt oss en generasjon reality-besatte unge med øye kun for sin egen potensielle eksponeringsmulighet på skjermen. En lang rekke programkonsepter med såkalte "vanlige mennesker" i uskjønn forening har gitt oss delikate menneskestudier helt inn i stua, og vi har likt det. Seermålinger viser at det ligger en drømmer i de fleste, og denne drømmeren liker å bekrefte sine egne drømmer ved å observere andre drømmere.

Men se, nå har endringens time kommet! Etter et drøyt tiår med reality i alle former og fasonger, har kjendisene fått fotfeste innenfor sjangeren. Noen spede forsøk på å bringe kjendiser inn i underholdningsbransjen fra tidligere har nå blitt avløst av en massiv bølge av "se-kjendiser-lager-mat"- og "se-kjendiser-streve-seg-gjennom-naturen"-programmer. Til og med NRK1 har gitt seg i kast med den moderne tids krav og serverer "se-falmete-idrettskjendiser-kjempe-om-å-heve-seg-til-fordums-prestasjonsnivå"-programmet Mesternes mester. Man blir jo nesten rørt av denne enorme viljen til å dekke befolkningens behov for å ta del i kjendislivet.

I skyggen av kjendisene går de unge håpefulle en hardere tid i møte. For dem som allerede har søkt og blitt forkastet til en rolle i Paradise Hotel, Idol eller ett av de andre kjendisbyggende havene av framtidsmuligheter, må det føles hardt å innse at man kan hende vil bli nødt til å finne en annen vei mot programlederjobber og kjendisstatus. Og mens man venter på å bli oppdaget av en talentspeider, modellagent eller en single fotballproff, slenger man seg kanskje på et studium ved universitetet - bare for å stagge det verste maset fra gammelfolket som ikke skjønner at det finnes snarveier til himmelen.