Snarveier til himmelen

Det er interessant hvordan kappløpet om tv-seerne har gitt oss en generasjon reality-besatte unge med øye kun for sin egen potensielle eksponeringsmulighet på skjermen. En lang rekke programkonsepter med såkalte "vanlige mennesker" i uskjønn forening har gitt oss delikate menneskestudier helt inn i stua, og vi har likt det. Seermålinger viser at det ligger en drømmer i de fleste, og denne drømmeren liker å bekrefte sine egne drømmer ved å observere andre drømmere.

Men se, nå har endringens time kommet! Etter et drøyt tiår med reality i alle former og fasonger, har kjendisene fått fotfeste innenfor sjangeren. Noen spede forsøk på å bringe kjendiser inn i underholdningsbransjen fra tidligere har nå blitt avløst av en massiv bølge av "se-kjendiser-lager-mat"- og "se-kjendiser-streve-seg-gjennom-naturen"-programmer. Til og med NRK1 har gitt seg i kast med den moderne tids krav og serverer "se-falmete-idrettskjendiser-kjempe-om-å-heve-seg-til-fordums-prestasjonsnivå"-programmet Mesternes mester. Man blir jo nesten rørt av denne enorme viljen til å dekke befolkningens behov for å ta del i kjendislivet.

I skyggen av kjendisene går de unge håpefulle en hardere tid i møte. For dem som allerede har søkt og blitt forkastet til en rolle i Paradise Hotel, Idol eller ett av de andre kjendisbyggende havene av framtidsmuligheter, må det føles hardt å innse at man kan hende vil bli nødt til å finne en annen vei mot programlederjobber og kjendisstatus. Og mens man venter på å bli oppdaget av en talentspeider, modellagent eller en single fotballproff, slenger man seg kanskje på et studium ved universitetet - bare for å stagge det verste maset fra gammelfolket som ikke skjønner at det finnes snarveier til himmelen.