Vårt daglige brød - et spørsmål om livsstil

Vårt daglige brød er ikke lenger en 750 grams kneipp til kr 3,90 som vi rasker med oss i farta gjennom matbutikken. Stadig nye varianter av brød tilføres et allerede variert sortiment, og sammen med nykommere som sjukornsbrød, speltbrød og gresskarbrød følger det med redaksjonell omtale i matprogrammer på tv og i spaltene i aviser og ukeblader. Fedon Lindbergs harde utfall mot brød og potet på begynnelsen av 2000-tallet var i ferd med å slite over et tradisjonsrikt bånd mellom forbrukeren og brødet hans, og bransjen mobiliserte kraftig for å løfte fram brødet som trendy, sunt og spennende hverdagskost. I samme åndedrag brukte man uttrykk som at valg av brød er valg av livsstil. Nettopp dette har blitt stadfestet gjennom en stadig mer omfattende satsing på et segment av veldedighetsbrød og supporterbrød.

I mine lokale matforretninger kan man få kjøpt både VIF-brød, LSK-brød og Lørenskog-brød, dersom man ønsker å la sine fotballpreferenser få utløp på rullebåndet. Panda-brødet til WWF har i mange år ligget i brødhyllene som et tilbud til dem som ønsker å la sitt brødkjøp sponse bevaring av truede dyrearter. Miljøvernforbundet har sitt eget brødmerke. Redd Barna lanserer i disse dager "2010"-brødet, der 1 krone fra hvert brødkjøp går til å sørge for at 8 millioner barn lærer å lese innen år 2010.

Mens den norske forbruker tidligere sverget til den billige kneippen når brødvalget skulle gjøres, og kanskje i ekstreme tilfeller skeiet ut med en frøloff eller et pelsjegerbrød i ny og ne, kjøper dagens nordmann løfter om helse (speltbrød) og god samvittighet (2010-brødet) når de handler brød. At brødene har blitt mindre siden kneippens velmaktsdager, og at prisen har skutt i været (kr 25-30 for et brød i matbutikken er helt vanlig), har ikke stoppet forbrukeren fra å vise sin livsstil og sine preferanser gjennom matinnkjøpet.

Og fremdeles ligger kneippen der, unnselig, midt imellom trendy brødposeinnpakninger, og koster rundt en femmer. Smaken er den samme, men prestisjen har falt drastisk. I dag er det nærmest bare gamlehjem som kjøper inn den gamle folkefavoritten.