Klimaløftet

Det regner på Østlandet - i bøtter og spann. Det har regna i flere dager nå. Det er som forventa, ifølge Siri Kalvig & co i HIMMEL OG HAV-kampanjen. Ikke sånn å forstå at det er normalt, men det er på alle måter velfortjent. Dette er nemlig menneskeskapt regn.

I går (31.05.07) var HIMMEL OG HAV-kampanjens foredragsholdere på Lørenskog. Meteorolog Siri Kalvig og klimaforsker Cecilie Mauritzen fortalte 150 mennesker på vegne av Miljøverndepartementet om Klimaløftet og illevarslende klimaendringer.

Foredragsturneen er ment å gi et løft for klimaet, i den forstand at man peker på mulige innsatsområder for å begrense skadene menneskenes gassutslipp gjør på himmel og hav. Men foredragsturneen skal også spore enkeltmennesket til innsats, ved at tilhørerne skal gå hjem og avgi et klimaløfte til seg sjøl om å gjøre de små tingene annerledes, - de som kan utgjøre en forskjell for menneskeheten.

Fordi vi kjører store bensinslukende biler, ustanselig reiser på ferieturer med fly, ikke slukker lyset i rom vi ikke er i, og varmer opp husene våre til sommertemperaturer året igjennom, er vi alle medskyldige i at jorda er i ferd med å få alvorlig feber. I istida var middeltemperaturen 4-5 grader kaldere enn i dag. Om 100 år vil middeltemperaturen være opptil 6 grader varmere enn i dag dersom dagens utvikling fortsetter uforstyrra. Vi kan bare tenke oss konsekvensene.

HIMMEL OG HAV-kampanjen bruker mye tid på å visualisere været og menneskeliggjøre tallene som klimaforskerne sitter på. Ola og Kari på tilhørerbenken får forståelig informasjon med personlig tilsnitt, og kampanjen må derfor sies å nå sitt mål om å opplyse befolkningen på en folkelig måte. Derimot kan man spørre seg i hvilken grad man når fram til bredden i befolkningen, - for ikke å si til dem som sitter på besluttende myndighet i bedrifter som lar lyset stå på døgnet rundt og sender sine ansatte på flyturer flere ganger i året. I salen på Lørenskog så det ut til å være flest pensjonister, som om man får lov å tenke kynisk, ikke vil ha noen effekt på innsatsen for klima i dette århundret.

Viljen til innsats hos den norske befolkningen synes å være god, men så spørs det om de nødvendige tiltakene på hjemmebane blir av varig karakter, eller om dette bare blir et trendy blaff i folks hverdag. Vi er godt vant i dette landet, og klimatruslene virker fjerne. Riktignok opplever vi nå plutselig mer voldsomt vær enn tidligere, men vi er da oppflaska med at "det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær"! Magasinet Newsweek underbygger i en utgave i april nordmenns laidback-holdning med at Norge sannsynligvis vil være det landet som best vil klare å tilpasse seg klimaendringene i tiårene som vil komme.

Norge trenger i høyeste grad en krystallklar lederskikkelse til å forestå det nasjonale klimaløftet på vegne av planeten. Hittil har det ikke manglet på gode intensjoner, men så lenge det ikke foreligger noen klar linje fra regjeringshold, når ikke de gode forsettene helt fram til mottaker. Å snu den norske folksjela på så mange områder som vil være nødvendig, krever tross alt en enorm innsats av vedvarende karakter. Foreløpig ser altfor mange på fokuset på klimaendringer som kun en forbigående trend. Folk er mistenksomme; hvorfor har ingen nevnt dette før? Som "gammel" miljøverner kan man jo bare trekke oppgitt på smilebåndet...