Er det greit å kjøpe andre mennesker?

Det er pussig å høre argumentasjonen for å beholde dagens situasjon med lovlig kjøp av sex, der essensen går ut på at noen "stakkars" menn som "trenger sex" ikke får det på annen måte.
Vi ser at tilgangen på kjøpesex forkvakler menns syn på kvinner, og holdninger som at det er enklere å "kjøpe varene" enn å oppvarte enn kvinne på byen en hel kveld og så kanskje ikke "få noe", manifesteres.

Tanken at det er greit å kjøpe andre mennesker hører ikke hjemme i et moderne samfunn. Menneskehandel av i dag og slaveriet i tidligere århundrer er bare to sider av samme sak. Dersom det er greit at en kvinnes kjønn kjøpes for å kunne gi menn det de føler de har krav på i egenskap av å være menn, - er det da også greit at de voldtar dersom de ikke lykkes på kjøpemarkedet?

Å kjøpe sex er en manneting. I enkelte miljøer er det stuerent og sosialt akseptert, ja, sågar forventet som et utslag av macho-maskulinitet. Vi hører at store internasjonale konferanser forsyner deltakerne med et knippe levende barbara'er slik at gjestene skal "føle seg som hjemme". Vi hører aldri at kvinnelige konferansedeltakere tilbys unge, virile menn til privat utnyttelse etter eget ønske. Vi hører at middelaldrende nordiske menn skaffer seg leilighet i Thailand slik at de kommer tettere innpå markedet av smågutter som betjener gamle griser for småpenger til mat og oppvartning. Vi hører aldri om jenteturer for å kjøpe lesbesex av småjenter i den tredje verden.

Som et hvilket som helst annet dyr har også mennesket naturlige drifter. Men i likhet med hos våre venner blant de firbeinte, så har naturen rangert næringsbehovet foran reproduksjonsbehovet. Dermed skapes et marked der stappmette menn med kredittkort og pengebunker tar kontrollen over sultne barn i fattigere deler av verden for et måltid mat eller en flaske brus.

Dersom vi skal få bukt med de holdningene som skaper grobunn for menneskehandel, må vi først streke opp klare grenser i forhold til salg av sex. I dag selges underliv for seksuell forlystelse, nyrer for at rike pasienter skal få et lengre liv, unge mennesker fra fattige strøk for å være slaver for de betalingsvillige. Vi har en adel av pengesterke som på groveste måte viser ringeakt for menneskenes likeverd gjennom å behandle de mindre ressurssterke som dyr. I våre dager har dyr en mye sterkere rettslig stilling i samfunnet enn det mennesker som er gjort til handelsvare har.

De herskende grisene i George Orwells bok Animal Farm korrumperer likeverdstanken med å hevde at noen dyr har større egenverd enn andre og dermed er skapt for å bestemme over andre dyr. La oss sørge for at ikke menneskenes samfunn er en speiling av Animal Farm!