Multinasjonale selskaper kjøper seg forbruker-godvilje

I en verden som ser vekst som eneste mål på suksess, der all industri etterstreber internasjonalitet og tilnærmet markedsmonopol, settes forbrukerens mulighet til å gjøre etiske innkjøp konstant på prøve.

Flere multinasjonale selskaper har et fortjent dårlig rykte etter å ha satt sine negative spor innenfor kategorier som giftutslipp, industrielt husdyrhold, testing på dyr, barnearbeid, arbeiderrettigheter og behandling av lokalbefolkningen. Multinasjonale giganter som ExxonMobil, Nestlé, Dupont og Pfizer har det til felles at de har vært i fokus for tvilsomme bedriftsrutiner innenfor ett eller flere områder, og de gjemmer sitt ofte boikottbefengte navn bak andre mer vellydende selskaper, som de har eierinteresser i.

Ett eksempel er næringsmiddelselskapet Nestlé, som i flere tiår har vært boikottet over hele verden særlig for sin aggressive markedsføring av morsmelkerstatning overfor fattige mødre. Indirekte er selskapet kreditert for dødsfall som følge av at disse mødrene slutter å amme sine barn og heller blander morsmelkerstatning med stedets skitne vann til barnet, hvorpå det ofte får livstruende eller dødelig magetrøbbel. Mange som av den grunn unngår all mat hvor det står Nestlé trykket på emballasjen, handler for eksempel hudpleieprodukter hos den velrenommerte kjeden Body Shop, som har profilert seg på sitt samfunnsengasjement, sin anti-dyreforsøk-holdning og sine naturlige ingredienser i kroppsprodukter.

For hvordan skal man kunne vite at Nestlé har eierinteresser i Body Shop? Nei, det vet man jo ikke - hvis man ikke følger med på oppkjøpsbørsen, der det framkommer at Nestlé eier 26 % av aksjene i sminkeselskapet L'Oréal, som igjen nylig kjøpte Body Shop-kjeden.

Så er spørsmålet: Skal den etiske forbruker, som også ønsker å være miljømessig ansvarlig, slutte å kjøpe sin hudkrem hos anti-dyretesteren BodyShop, på grunn av Nestlé-spøkelset og fordi L'Oréal tester på dyr, og i stedet gå over til å kjøpe hudkrem hos et annet selskap, som i seg sjøl ikke har samme gode rykte? Og hvordan kan man vite at et annet selskap ikke også har svin på skogen og skjulte eierskap?

Dessverre er det å være en etisk forbruker i 2007 en særdeles tid- og ressurskrevende affære, viser det seg.