Spilleautomater: Penger lukter ikke?

"Penger lukter ikke", lyder et kjent sitat fra det gamle Rom. Derfor er det ikke å forundres over at mange av de kommunene som ønsker å trosse regjeringa ved ikke å ha pengespillautomater i sine distrikt, like fullt vil være med når spilleinntektspotten skal fordeles på kommunene.

Staten og det statseide Norsk Tipping pålegger kommunene å tillate utplassering av den nye typen spilleautomater fra 1.januar 2008. Til tross for at ordførere fra over hundre av landets kommuner har skrevet under på et opprop mot slik tvang, er det ingenting i loven som gir anledning til en slik reservasjon. Kommunene kan la være å sette opp spillautomater på egen grunn, men de kan ikke hindre private tomteaktører i å hilse automatene velkommen.

Pådriverne for de nye spillautomatene framholder at disse er moderert i forhold til dagens automater, slik at det ikke skal være mulig å spille seg fra gård og grunn på dem. Samtidig pekes det på at pengespill er en viktig inntektskilde for å holde breddeidretten i live i Norge.

Store summer overføres årlig fra spillavhengige privatpersoner og til idrettslag over hele landet via disse maskinene, men også til frivillige organisasjoner og forskning. Kreftforeningen og Røde Kors er blant dem som har gått ut i mediene med advarsel til kommunene som ikke ønsker å legge til rette for pengespill. Mens Røde Kors mener verdens sultne og sjuke barn vil tape 200 millioner på ordførernes motstand, hevder Kreftforeningen at "store deler av forskningene i dette landet blir pulverisert". Det er med andre ord ikke småskyts de kommer med, de som sitter med kassaapparatene sine klare.

På den andre sida sitter motstanderne og taler på vegne av de pårørende til Norges 70 000 spilleavhengige. De tror ikke på "snille" automater. De hevder at å tilby befolkningen de nye apparatene i stedet for de gamle enarmede bandittene, er som å sette fram vin i stedet for brennevin til alkoholikere og tro at de dermed vil kurere alkoholisme.

Tilgjengelig statistikk viser at det først og fremst er lavtlønnede og sosialt svake grupper som rammes av spillavhengighet. Til tross for at det i Norge faktisk ikke er lov til å drive med pengespill, annet enn hvis inntektsformålet er "godt", har økningen av antallet slike spill og omfanget av disse vært formidabel de siste ti åra. Omtrent enhver organisasjon fikk en periode tillatelse til å sette ut spilleautomater, inntil man i 2003 kom fram til et tverrpolitisk samarbeid om statsmonopol på spill. Hvis det skulle innebære at pengespillene ble færre og tilgjengeligheten mindre, hadde det vært et gjennombrudd i arbeidet mot spillegalskap. Når tilfellet bare er at pengebingen skal gjennom et statlig byråkrati for deretter å fordeles omtrent som før, har man ikke oppnådd meninga som ofte ligger i det å ha statlig monopol: begrensning og kontroll.